Jeg er ikke blitt noen flink blogger. Jeg har gjort leksene mine som har vært spennende, men på egen hånd har jeg oppdaget lite.
Det skyldes frustrasjonen min og uttallige spørsmål som jeg ikke har funnet svar på. Det er blitt for mye jeg ikke vet og det føles uoverkommelig for meg å finne det ut på egenhånd.
Hvordan kan jeg legge lenker i posten min? Hvorfor havner jeg gud vet hvor når jeg prøver å søke hjelp? Hvorfor dukker Google so ofte opp som et slags universalt svar? Hva er Google i det hele tatt?
Det med å legge ut bilder har jeg heller ingen håp om å lykkes med for jeg vet for lite om bildeprogramm.
Det som har hjulpet meg med å finne igjen motivasjonen var å høre at avsløringene om TVlisensene og svarte dagmammaer i Sverige begynnte i en blogg blant sosserna. Og at det er mange som bruker blogging.
Tuesday, October 24, 2006
Monday, October 02, 2006
pedagogen
Hvilke forventninger jeg har altså!
Jeg ønsker å bli kvitt følelsen av tilfeldighet - om jeg lykkes med oppgavene vi har fått eller ikke skyldes tilfeldigheter og ikke mine ferdigheter.
For meg er det ennå slik at det eksisterer i hvert fall 2 verdener - den hverdagslige og kjente; og den digitale og ufattelige. Jeg har ennå ikke følt at det er nødvendig med den digitale. Men som du Kristin sier, er den nødvendig og det er bare å prøve. For min del er det "bare prøve" og "bare ikke gi opp" og "bare ikke bli sint" når jeg holder på med blant annet bloggen.
Det føles som om jeg vet altfor lite om det tekniske og derfor virker ting uforståelige og tilfeldige.
Siden det å jobbe med blogger er så nytt for meg dukker det stadig opp ting som overasker meg og jeg må tenke over (å tenke over leder ikke nødvendigvis til en bedre forståelse av hvordan nettet virker, det skjer ofte at jeg bare blir mer usikker) disse før jeg tørr å ta neste steget. Og det er mange steg å ta.
Det som opptar meg mest nå er - hvor flink og erfaren må man selv være for å ta i bruk internettet i undervisningen? Det er nå en stund siden jeg underviste i skole. Den gangen klarte jeg meg bra uten internett. Jeg tror at det fremdeles er slik men at det er gunstig for elevene å bruke det og det hadde vært deilig å lede an...
Den følelsen at jeg for alltid kommer til å ligge et stykke bak min mann når det gjelder PC-bruk har jeg også lyst til å gjøre noe med!
Jeg ønsker å bli kvitt følelsen av tilfeldighet - om jeg lykkes med oppgavene vi har fått eller ikke skyldes tilfeldigheter og ikke mine ferdigheter.
For meg er det ennå slik at det eksisterer i hvert fall 2 verdener - den hverdagslige og kjente; og den digitale og ufattelige. Jeg har ennå ikke følt at det er nødvendig med den digitale. Men som du Kristin sier, er den nødvendig og det er bare å prøve. For min del er det "bare prøve" og "bare ikke gi opp" og "bare ikke bli sint" når jeg holder på med blant annet bloggen.
Det føles som om jeg vet altfor lite om det tekniske og derfor virker ting uforståelige og tilfeldige.
Siden det å jobbe med blogger er så nytt for meg dukker det stadig opp ting som overasker meg og jeg må tenke over (å tenke over leder ikke nødvendigvis til en bedre forståelse av hvordan nettet virker, det skjer ofte at jeg bare blir mer usikker) disse før jeg tørr å ta neste steget. Og det er mange steg å ta.
Det som opptar meg mest nå er - hvor flink og erfaren må man selv være for å ta i bruk internettet i undervisningen? Det er nå en stund siden jeg underviste i skole. Den gangen klarte jeg meg bra uten internett. Jeg tror at det fremdeles er slik men at det er gunstig for elevene å bruke det og det hadde vært deilig å lede an...
Den følelsen at jeg for alltid kommer til å ligge et stykke bak min mann når det gjelder PC-bruk har jeg også lyst til å gjøre noe med!
Subscribe to:
Posts (Atom)
